En undersøkelse skal som utgangspunkt gjennomføres senest innen 3 måneder, men fristen kan utsettes med ytterligere 3 måneder i enkelte tilfeller. 

Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og skal gjennomføres på en så skånsom måte som mulig for dem saken berører. Dette betyr også at opplysninger om at en barnevernssak er pågående ikke skal spres til unødig mange instanser og personer, selv om barneverntjenesten har hjemmel for å innhente opplysninger uten samtykke. Barnevernstjenesten skal også informere og spørre foreldre og eventuelt barn før de kontakter aktuelle instanser, typisk skole, barnehage, fastlege, helsesykepleier m.v.  

​Oftest vil barneverntjenesten innledningsvis gjennomføre en samtale med foreldrene. De kan også ha samtaler med barnet og ved behov innhente opplysninger fra andre personer eller instanser som nevnt ovenfor. Ved mistanke om vold eller overgrep, kan barnevernet be politiet foreta et tilrettelagt avhør av barnet. Hvis det foreligger mistanke om vold og overgrep og barnet kan risikere represalier, kan barneverntjenesten unnlate å informere foreldrene før saken er nærmere undersøkt. Ved alvorlige mistanker har barnevernstjenesten hjemmel for å fatte akuttvedtak om flytting av barnet. Dette kan av hensyn til barnet gjøres samtidig som undersøkelsessaken pågår.   

En undersøkelse kan ha flere utfall. De vanligste er:

Saken avsluttes uten tiltak.
Det settes inn hjelpetiltak.
Barnevernet fremmer sak for Fylkesnemnda
​
Dersom undersøkelsen avsluttes uten tiltak, foreligger det ikke grunnlag for tiltak og barneverntjenesten trekker seg ut av saken uten ytterligere oppfølging.

Dersom resultatet av undersøkelsen er at familien er i behov av hjelpetiltak, vil barnevernet utarbeide en tiltaksplan og tilby familien hjelp. Hjelpetiltak kan være veiledning av foreldrene, økonomisk støtte, avlastning, tilbud om å få dekket barnehage m.v. Tiltakene skal kun gjelde en viss periode og barneverntjenesten skal evaluere tiltakene og effekten av dem underveis. 

Hjelpetiltak er som hovedregel frivillige og forutsetter at foreldrene samtykker. Det er også hjemmel for at noen hjelpetiltak kan pålegges selv om foreldrene ikke samtykker, dette gjelder for eksempel at barnet skal være i barnehage. Tvangsvedtak må fattes av fylkesnemnda. Hjelpetiltak som forutsetter at foreldrene er motiverte, for eksempel foreldreveiledning, må baseres på frivillighet for at de skal fungere etter sin hensikt. En helt annen sak er at mange foreldre føler seg tvunget til å samtykke fordi de frykter konsekvensene dersom de ikke vil ha barnevernets anbefalte tiltak. I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å rådføre seg med en advokat. Vår erfaring er at konfliktnivået og barnevernets og foreldrenes gjensidige forståelse for hverandres situasjon og oppfatning kan bedres ved hjelp av en klok advokat.

I saker med alvorlig bekymring for barnets omsorg, kan barneverntjenesten fremme sak om å overta omsorgen for barnet.

Det er strenge vilkår for når det kan fattes vedtak om omsorgsovertakelse, og man har alltid krav på at staten betaler advokatutgifter i slike tilfeller. Hovedvilkåret er at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige trygghet og kontakt som barnet trenger etter sin alder og utvikling. Det første alternativet handler om barnets fysiske omsorg – om barnet har det som trengs av mat, klær o.l. Det andre alternativet handler om den emosjonelle ivaretakelsen av barnet, for eksempel om foreldrene evner å tolke barnets signaler, å møte barnets følelsesmessige behov og gi barnet den kjærligheten og sensitiviteten som barnet trenger for å utvikle seg riktig og ha det bra.   

Dersom barnevernet får medhold i fylkesnemnda betyr det at barnet flytter bort fra sine foreldre og til en institusjon eller et fosterhjem. Det vanligste er at barnet flyttes til et fosterhjem. Fylkesnemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolene for en ny vurdering. Dersom vedtaket ikke endres i tingretten, kan saken ankes videre lagmannsretten og deretter eventuelt til Høyesterett. Både i lagmannsretten og i Høyesterett er det ankeutvalg som tar stilling til om saken skal slippes inn til full overprøving eller ikke. Hvis saken enten er realitetsbehandlet eller ikke er sluppet inn og saken er tatt helt til Høyesterett, kan saken klages inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Et vedtak om omsorgsovertakelse er ment å være et midlertidig vedtak. Etter loven har barnevernet plikt til å legge til rette for at barnet skal kunne flytte hjem til sine foreldre igjen dersom det har skjedd endringer i familiens situasjon  og vilkårene for en omsorgsovertakelse ikke lenger er til stede. 

Det første vilkåret for tilbakeføring er at det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det må derfor være rimelig sikkert at omsorgssituasjonen hos foreldrene er og fortsatt vil bli god nok for barnet. Hva som er «godt nok» er imidlertid et skjønnsmessig spørsmål som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det kan for eksempel ikke kreves at den fysiske omsorgen i foreldrehjemmet er like god som i fosterhjemmet. Det andre vilkåret for tilbakeføring er at barnet ikke har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det vil føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet. Også dette kravet vil bero på en konkret vurdering av barnets og foreldrenes livssituasjon. Hensynet til barnets beste skal være av grunnleggende betydning.

Et vedtak om omsorgsovertakelse er ment å være et midlertidig vedtak. Etter loven har barnevernet plikt til å legge til rette for at barnet skal kunne flytte hjem til sine foreldre igjen dersom det har skjedd endringer i familiens situasjon  og vilkårene for en omsorgsovertakelse ikke lenger er til stede. 

Det første vilkåret for tilbakeføring er at det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det må derfor være rimelig sikkert at omsorgssituasjonen hos foreldrene er og fortsatt vil bli god nok for barnet. Hva som er «godt nok» er imidlertid et skjønnsmessig spørsmål som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det kan for eksempel ikke kreves at den fysiske omsorgen i foreldrehjemmet er like god som i fosterhjemmet. Det andre vilkåret for tilbakeføring er at barnet ikke har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det vil føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet. Også dette kravet vil bero på en konkret vurdering av barnets og foreldrenes livssituasjon. Hensynet til barnets beste skal være av grunnleggende betydning.

Også i tilbakeføringssaker har foreldre rett på fri rettshjelp (staten dekker advokatkostnadene). Foreldre kan derfor kreve at barnet tilbakeføres til deres omsorg, dersom det har gått 12 måneder fra saken var til behandling i fylkesnemnda eller domstolen. Som advokater bistår vi med å vurdere mulighetene for å få medhold. I alle barnesaker er det viktig at advokatene også vurderer om det er riktig å utsette barn, foreldre og eventuelt fosterfamilie og andre rundt for jevnlige rettslige prosesser. Noen ganger er det nødvendig at både barn og foreldre slår seg til ro med situasjonen, i hvert fall midlertidig, og har fokus på å skape så gode samvær som mulig. Da vil også muligheten for tilbakeføring på et senere tidspunkt stå åpen.

​Dersom foreldrene har krevet tilbakeføring tidligere og ikke fått medhold, kan ny sak om tilbakeføring kun kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon. 

Det klare utgangspunktet er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse. Det er samværsfastsettelsen og begrunnelsene for disse i  norske vedtak og dommer som i størst grad har vært årsaken til at Norge gang på gang er blitt dømt for brudd på retten til familieliv i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Noen ganger er det riktig at det ikke skal være samvær eller at det skal være lite samvær. Dette må vurderes konkret. 

Hvis det over tid er så lite samvær at muligheten for tilbakeføring blir liten, fordi barnet får tilknytning til andre mennesker og kjenner foreldrene dårlig, må kravene for å oppgi målet om gjenforening være oppfylt. Det kreves at det foreligger sterke og spesielle grunner. Det vil typisk være tilfellet når foreldrene anses som særlig uegnede, for eksempel på grunn av alvorlig emosjonell omsorgssvikt, psykiske lidelser, vedvarende rusmisbruk eller vold og overgrep. Det kan også være oppfylt dersom barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at hensynet til barnets behov for stabilitet veier tyngre enn hensynet til gjenforening med biologiske foreldre. Også i saker der hensynet til barnet tilsier at det er riktig med adopsjon, kan målet om gjenforening forlates.

Høysterett har uttalt at samvær åtte ganger i året er tilstrekkelig til å ivareta målet om gjenforening. Det må imidlertid stilles spørsmål ved om dette er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette er foreløpig ikke prøvd etter at den aktuelle dommen ble avsagt. Forutsetningen er uansett at det aldri kan fastsettes et samvær som kan skade barnets helse og utvikling. Samværet kan heller ikke utsette barnet for en urimelig belastning.

Barnets reaksjoner på samvær vil ofte bli vektlagt. En dyktig advokat vil kunne bidra med å sette fokus på årsakene til barnas reaksjoner. Det kan se ut til at man i for mange saker legger til grunn at barnas negative reaksjoner skyldes omsorgssvikten de er blitt utsatt for, og at man ikke har vurdert om reaksjonene kan skyldes noe annet, for eksempel savn etter foreldrene og såre følelser knyttet til at de brått er blitt flyttet bort fra sine nærmeste omsorgspersoner.

Advokatene hos Alvik, Røed og Stang Lund har spisskompetanse på barnevernrett og menneskerettigheter.  Vi er klare til å følge deg gjennom saken. Vi bistår også foreldre etter en omsorgsovertakelse, noen ganger mange år etter at barnet første gang ble plassert, for å få fastsatt endret samvær, både når det gjelder samværsomfang og samværskvalitet.

Advokat Ingunn Alvik står bak den siste omfattende undersøkelsen av praktisering av samvær etter omsorgsovertakelse etter de mange dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol.

ARTIKKEL OM AKUTTVEDTAK – LES MER